Sigbjørn Mostue - "Mørkeboka"

Som jeg tidligere har skrevet om, er jeg altså med på bokbloggturnéen denne gang. Boken det er snakk om er "Mørkeboka" av Sigbjørn Mostue. Han er kjent for sin triologi "Alvetegnet" bestående av bøkene "Gravbøygen våkner", "Nissedreperen" og "Krakens gap". Forlaget sin omtale av "Mørkeboka" kan leses ved å følge denne linken.

Førsteinntrykket etter å ha lest boka var at dette egentlig var litt forvirrende, kanskje fordi det er en annerledes bok? Internett må nemlig brukes jevnlig underveis, for nettstedene som nevnes i boka finnes i virkeligheten. Flere historier fortelles ellers parallellt i boka og flettes på en måte sammen til slutt. Det er scener fra en samtale mellom pasient og lege, sider fra en dagbok som tilhører en ung jente, utskrift fra chattekanaler på nettet, og midt i det hele kommer noen sider fra Ibsens "Peer Gynt". Peter Christian Asbjørnsen er også meget sentral i boka, uten å si mer om den saken. Men konklusjonen er: Vi er snittet i øynene, vi mennesker. Og dette snittet, det er det som gjør at vi er oss selv nok, at vi er egostiske og grådige. I "Mørkeboka" får huldre, tusser og troll, skylda for det. Byttingene har snittet oss i øynene og skapt oss til forbruksmonstre, selvsentrerte sådanne.

Jeg er uansett litt usikker på hvordan dette vil slå an blant leserne, for noen bok i tradisjonell forstand er det jo ikke. Og det er stor forskjelll på modenhet blant barn og unge i alderen 9-14 år, som er målgruppen. Min elleveårige boksluker av en datter kastet fra seg boka etter å ha lest 10 sider og konstaterte at "dette skjønner jæ'kke no'a, assa!". Men kanskje man må være litt mer tålmodig enn nevnte unge dame? Uansett stiller forfatteren krav til de som leser, og det kan jo være bra med litt motstand og grubling for leserne også.

Ønsker du å lese flere omtaler? I går var det Predikeren som omtalte boka, og i morgen er det Binka sin tur.

Et sitat

Jeg leser altså Jussi Adler-Olsens "Kvinnen i buret" nå. Noe sier meg at jeg vil like denne boka, og at jeg har fått meg en helt ny krimhelt før boka er ferdiglest. Sjekk dette sitatet som jeg fant:

Assads kaffe var en rystende sterk opplevelse, og søvnbehovet var torpedert av koffein og en irriterende følelse av blod som raste rundt i årene.

Slik man ofte føler det med litt for mye kaffe innabords, altså. Gleder meg til å fortsette lesingen!

ABC i ord og bilder - J

J må jo nødvendigvis stå for jul, selv om gresset fortsatt er grønt og minusgradene få her jeg bor. Snøen som kom i starten av måneden har regnet bort for lengst. Drømmen hadde egentlig vært en skikkelig hvit jul, så man kunne gå litt på ski. Se bare på bildet under, er det ikke fantastisk flott? Det ble tatt i fjor, bare 5 minutters skitur fra huset vårt.

Siden J står for jul, må jo et bilde med noe julepynt være med også. Jeg ønsker ikke å ha bilder av barna på bloggen, men katten vår Mia har jo vært her før, og hun får få lov til å symbolisere julen også, her på et bilde fra i fjor:
At et juletre - kunstig attpåtil, så det lukter ikke skog engang - kunne være godt å ligge og sove i - vel, det forstår jeg ikke helt. Men Mia trives i skogen, både ute og inne! Flere ord og bilder finnes her.

Mons Kallentoft - "Midtvinterblod"

Plottet i denne boka er som følger: Det er en iskald vinter i Linköping - noe som forøvrig repeteres utallige ganger i boka. En mann blir funnet hengt i et tre, og politietterforsker Malin Fors ruller i samarbeid med sine kollegaer etter hvert opp en intens historie om dystre familieforhold og sosialt utenforskap, med røtter flere tiår tilbake i tid. Mange av beskrivelsene om drapsofferets liv er såre å lese.

Et bra plott, altså. Men som jeg har lest i flere anmeldelser, kunne boka vært mye kortere enn over 500 sider og antageligvis like bra. Det brukes for eksempel mange sider på at drapsofferet kommenterer etterforskningen og tenker over sin egen situasjon, til og med når han er på vei inn i krematorieovnen (!). Det blir litt... absurd - finner ikke noe annet ord som passer. Språket i boka er forøvrig lett å lese, og muntlig i formen. Det funker for meg.

Men misforstå meg rett: Jeg synes ikke boka var dårlig i det hele tatt, men den er ikke "bedre enn Stieg Larsson", som det reklameres med på forsiden av den. Jeg skal definitivt lese den neste boka i trilogien, "Sommardöden", som min mann har lovet å plukke med seg hjem fra Sverige.

Nytt nettsted for bokelskere...

...der adressen er nettopp http://bokelskere.no. Her kan man registrere sin egen bokhylle og organisere/sortere bøkene man har lest, skal lese etc. Få en oversikt, rett og slett. Ta en titt, siden anbefales! Jeg har for eksempel oppdaget at jeg leser mye mer krim enn jeg trodde, bare se her! Og enda er jeg ikke ferdig med å registrere alle bøkene... På tide å utvide horisonten litt, kanskje? Eller...?

Og slik går no dagan....

ABC i ord og bilder - I

Som jeg flere ganger har understreket, kulde stiller jeg meg heller tvilende til, ihvertfall mesteparten av tiden. Bokstaven I må derfor stå for iskaldt... Slik som det er på bildene under:




Men - jeg skal være den første til å innrømme at slike dager kan være fine også, spesielt når man er så glad i å ta landskapsbilder som jeg er. Bare man husker å stå midt i buksa... Flere ord og bilder finner du her.

November Rain

Innlegget får få samme tittel som min absolutte favorittlåt fra Guns'N'Roses. Alltid er november så tung å komme gjennom, ihvertfall for min del; mørkt når man reiser på jobb om morgenen, mørkt når man kommer hjem. Som de sa på P4 sin radiofrokost tidligere i morges, "Det er vel større sjanse for at det blir fred i verden enn at man ser sola på denne tida av året". Ungene har vært snørrete og småsyke, og nå når de er tilbake på skolen er det jeg som sitter her snørrete og småsyk.

Men: Så gjelder det å se lyset i tunnelen. Vi kan glede oss til neste håndballkamp med en av jentene. Vi har kjøpt inn scrappeutstyr til å lage julekort. Vi kan tenne mange stearinlys og lage trivelig stemning i stua. Vi kan kose oss med å skrive ønskelister til jul (men la være å irritere oss over at jula på kjøpesentrene starter i oktober). Vi kan faktisk begynne å planlegge og gjøre julegaveinnkjøp. Vi kan kose oss inne med verdens beste samvittighet mens regnet siler ned ute. Vi kan faktisk begynne å planlegge neste sommerferie. Eller en liten førjulstur for vår lille familie. Og vi kan bruke mange timer hver helg på å se på sport på TV utover vinteren...

'Cause nothin' lasts forever
Even cold November rain...

Ønsker alle en riktig fin dag!

Tematrio - Astrid Lindgren

Denne gangen er utfordringen fra Lyran slik:

Berätta om tre böcker/serier/figurer/filmer ur Astrid Lindgrens värld som ni tycker extra mycket om.

Her er mine tre - som jeg selvsagt har sett eller lest med barna mine også:

1. Ronja Røverdatter - det var stort å gå på kino og se Ronja da jeg var liten! Og å lese boka, selvsagt... Aller best husker jeg imidlertid røvernes sang som de synger når rulleteksten går over skjermen helt til slutt.

2. Saltkråkan - kort sagt! Hver gang jeg ser på denne serien, synes jeg det lukter hav... Herlig sommer, en slik man drømmer om!

3. Bullerbyn - eller Bakkebygrenda som den heter på norsk. Spesielt den med julefeiringen....

Nå ble jeg faktisk litt nostalgisk og sentimental her...

Bokbloggturné

Ladybug har skrevet denne utmerkede forklaringen på hva en bokbloggturné er, og den tar jeg meg den frihet å kopiere:

En bokbloggturné fungerer kort fortalt på denne måten:
Et visst antall bloggere(selvsagt med interesse for temaet boken handler om) får utdelt en kopi av boken som de skal anmelde.

Turneen er satt til et bestemt tidsrom. Alle deltakerne i turneen skal(selvsagt) lese boken og hver og en av deltakerene blogger om boken på en gitt dato, det vil si at ingen anmelder boken på samme dato.
Deltakerne linker til de andre bloggene som er med i bokturneen, slik at bloggens besøkende kan få ta en titt på flere forskjellige anmeldelser av samme bok.

Jeg er blant de som er plukket ut til å være med på Cappelen Damm sin tredje bokbloggturné. I går dumpet "Mørkeboka" ned i postkassa, den er fortrinnsvis for målgruppen i alderen 9-14 år, noe som passer min eldste datter bra. Hun har allerede bestemt seg for å lese boka bare jeg er ferdig med den. 30.november skal jeg publisere min anmeldelse her på bloggen.

ABC i ord og bilder - H

H må stå for høst. Egentlig er jeg jo ikke så glad i den kalde årstiden, men fine høstdager er bra. Og flotte høstfarger. Det første bildet er tatt en dag i starten av september...


...mens det andre er tatt i slutten av oktober, på nesten samme sted. Se som fargene har endret seg!



Flere ord og bilder finner du hvis du følger denne linken.

Nei, forresten...

...Philippa Gregory og Mary Queen of Scots må vente på å bli lest allikevel. På en kjapp tur innom biblioteket i dag oppdaget jeg plutselig at Mons Kallentofts "Midtvinterblod" var ledig. Den har jeg lenge ønsket å lese, så dermed lånte jeg den så klart. Dessuten er krim helt glimrende å lese på nattevakt når anledningen byr seg og det er stille... Forhåpentligvis byr anledningen seg førstkommende natt.

Siri Hustvedt - "The sorrows of an American"

Jeg måtte dessverre kaste inn håndkleet her. Etter å ha kommet meg gjennom rundt 50-60 sider i denne boka, følte jeg meg bare totalt forvirret og klarte ikke å følge med på handlingen i det hele tatt. Mulig det er meg det skyldes, og ikke innholdet? Har nemlig lest flere blogger hvor det skrives mye positivt om denne boka, blant annet denne og denne. Vel, boka får få lov til å stå i hylla her hjemme, og så får jeg se om jeg prøver meg på den igjen en gang senere. Begynner isteden på en Philippa Gregory-bok til, så får vi se hvordan det går...

ABC i ord og bilder - G

Rakk det såvidt denne gangen! G må rett og slett stå for Grue, som er kommunen i Hedmark hvor jeg vokste opp. Her representert ved et par utsiktsbilder fra gården der mamma og pappa fortsatt bor. Hit reiser jeg når jeg virkelig skal hemmatt!

Flere ord og bilder finner du her!

George Orwell - "Animal Farm"

Før jeg begynte på "The sorrows of an American" bestemte jeg meg for å lese "Animal Farm", som jeg fikk gjennom Bookcrossing.

Dette er George Orwells klassiske fabel om et diktaturs vekst. Boken handler om en gruppe dyr på en gård som har sett seg lei på bonden, som styrer tyrannisk. De lager dermed sitt eget samfunn ledet av grisene, og de former et diktatur som er verre en det de hadde under menneskelig ledelse. Livet på gården går til å begynne med mot det bedre, alle får flere goder og føler seg fri - men etterhvert øker grisene sin makt mer og mer, under påskudd av å beskytte den nyervervede friheten. Dyr som protesterer blir drept, og de sju bud endres - "alle dyr er like - men noen er likere enn andre".

Boka klarer kunststykket å fungere bra på to plan, både som fortelling og som samfunnskritikk mot Sovjetregimet. Synes den var fantastisk bra. Selv leste jeg den på engelsk, i norsk utgave heter den "Kamerat Napoleon".

Hanne-Vibeke Holst - "Kongemordet"

Nå har jeg lest ferdig Hanne-Vibeke Holsts bok "Kongemordet", en slags frittstående oppfølger av "Kronprinsessen", som jeg har skrevet om tidligere. Vi møter igjen mange av de gamle kjente navnene i denne boka.

"Kongemordet" starter noen dager etter der "Kronprinsessen" slutter. Regjeringen i Danmark har gått av etter et elendig valg, og internt i det sosialdemokratiske partiet begynner kampen om hvem som har skylden. Den tidligere finansministeren Gert Jacobsen vil bli ny partileder, men den gamle, Per Vittrup, nekter å gi seg. I denne boken står også Jacobsens kone, Linda Lykke Jacobsen, i sentrum. Hun er både isolert, alkoholisert og mishandlet, og hennes egen fortelling om livet generelt og ekteskapet spesielt står som lange avsnitt i den øvrige teksten. Jeg synes det er denne delen av boken som er best skrevet; skildringene om vold, ydmykelse og selvforakt er veldig sterke og nesten fysisk ubehagelige å lese. Gert Jacobsen selv skildres av Holst som en mann med to ansikter; den blide vennlige mannen ute "blant folk" og en tyrann hjemme hos sin kone, som går på tå hev fordi hun ikke vet når eller av hvilken grunn det neste slaget vil komme.

Alt i alt en lesverdig bok, synes jeg. Den skildrer foruten ovennevnte også maktkampen i kulissene, manipuleringen og tvilen om hvem man egentlig kan stole på innad i partiet. "Dronningofferet" er neste bok i denne trilogien, jeg ser fram til å lese den!

Ti bud mot svineinfluensa

Det er fullt mulig at noen synes dette er upassende og malplassert humor i disse svineinfluensa-tider, og i såfall ber jeg ydmykt om unnskyldning om det. Selv om jeg er blant vaksinert helsepersonell (vi er i frontlinjen, må vite! Og før dere spør; nei, det var lite bivirkninger av vaksinen for meg - bare stiv arm og litt feber og uggenhet dagen derpå), synes jeg det blir litt mye krisemaksimering. Blir litt lei, på en måte. Og Tamiflu reseptfritt? Hm. Vet ikke helt hva jeg synes om det, for å si det sånn. Ihvertfall - jeg kom over ti humoristiske bud mot svineinfluensa i lokalavisa, syntes rett og slett at de var litt morsomme. Derfor deler jeg dem med dere her på bloggen. De lyder som følger:

1. Gå ikke ut i grisevær
2. Oppsøk ikke områder som ser ut som en svinesti
3. Det er ok å møte Ole Brumm, unngå Nasse Nøff
4. Unngå å betale bøter, det er svinedyrt
5. Hold deg unna folk med syltelabber
6. Unngå smør på flesk
7. Ikke ha sex med sofagriser
8. Unngå pengespill, du kan jo ha griseflaks
9. Ikke begå kriminalitet, da kommer purken
10.Driv ikke med grisekjøring

Så da er vel den saken grei, er den ikke?

,

Tematrio - film

Med ujevne mellomrom slenger jeg meg på tematrioen hos Lyran. Denne gang er utfordringen slik:

Berätta om tre filmer där du även läst boken/böckerna. Vilken var bäst, boken eller filmen?

1. "The other Boleyn girl" av Philippa Gregory. Elsket boken, men syntes filmen var helt elendig dårlig. Ganske enkelt.

2. "Absolute power" av David Baldacci. Leste bøkene nærmest i ett strekk på en ferie i Portugal. Filmen var også bra, og den blir jo ikke dårligere med gode gamle Clint Eastwood i hovedrollen heller!

3. Ingvar Ambjørnsens bøker om Elling, som er blitt filmatisert helt strålende. Sven Nordin og Per Christian Ellefsen spiller fantastisk som henholdsvis Kjell Bjarne og Elling.

ABC i ord og bilder - F

F må definitivt stå for Fjällbacka! Mitt favorittsted på Västkusten, så herlig å sette seg ned på en kafe og fika på sommeren... Lukten av havet, lyden av båter, sitte og kikke på alle turistene - herlig!


Det skal innrømmes at jeg bare elsker bøkene til Camilla Läckberg og at jeg anbefaler dem på det varmeste til alle som en, men svigermoren min har noen av røttene sine i Fjällbacka også, og da er det ekstra trivelig å reise dit.



Flere bilder finnes her

Et sitat...

"Nå har jeg fått skikkelig sving på kantspillet mitt skjønner'u, mamma. Kom hit, sett deg ned og hør!"

-Eldstejenta, 11 1/2 år, etter håndballtrening i går

Litt på skakke

Sitter her med knusktørre kontaktlinser og både hodet og øyelokkene litt på skakke - midt mellom to nattevakter. Sov bare en fire timers tid etter den første natta, og nå burde jeg strengt tatt legge meg nedpå en time eller to til. Trøsten får være at denne svineinfluensaperioden bidrar til at nattevaktene går unna så det griner - og man har ikke tid til å bli trøtt... Og ikke tid eller mulighet til å lese noenting heller. Stille og fredelige nattevakter pleier å være en ypperlig anledning til å lese litt i en god bok, men ikke nå. Får ta det igjen siden.

Philippa Gregory - "The white queen"

Jeg har alltid vært historieinteressert og var rask til å bite på agnet da jeg oppdaget Philippa Gregory sine bøker om Tudortiden, blant annet "The other Boleyn girl". Nå har jeg lest alle unntatt to, og regner med å lese de etterhvert! Handlingen i "The white queen" handler ikke om Tudortiden, men om ætten Plantagenet, som kommer før Tudor'ene i tidsregning. Boka presenteres slik på Play:

The first in a stunning new series, The Cousins War, is set amid the tumult and intrigue of The War of the Roses. Internationally bestselling author Philippa Gregory brings this family drama to colourful life through its women, beginning with the story of Elizabeth Woodville, the White Queen. The White Queen tells the story of a common woman who ascends to royalty by virtue of her beauty, a woman who rises to the demands of her position and fights tenaciously for the success of her family, a woman whose two sons become the central figures in a mystery that has confounded historians for centuries: the Princes in the Tower whose fate remains unknown to this day. From her uniquely qualified perspective, Philippa Gregory explores the most famous unsolved mystery, informed by impeccable research and framed by her inimitable storytelling skills.

Jeg likte boka veldig godt, og den gir et bilde av en utrolig sterk kvinne i en tid der det var menn som styrte både stort og smått. Det skal etterhvert komme flere bøker i denne serien også, og de gleder jeg meg til.

Idrettsglede

Jeg er gammel håndballspiller(avdanket sådan) og må innrømme at det er stas at de to jentene mine spiller begge to. Det er gøy med glade barn på banen, jublende foreldre på tribuna og positive, oppmuntrende trenere på benken. Ull/Kisa er en flott klubb for jentene å være med i!

Uansett - jeg klarer selvsagt ikke å dy meg, men "må" gi noen råd på kammerset til jentene mine også. Det er ikke alltid like populært, for å si det sånn. Men det er gøy når den kjeivhendte eldstejenta plutselig klarer å score mål fra høyrekanten, selv om hun hittil med innbitt stahet ikke har hatt planer om å utnytte det at hun er venstrehendt fra nevnte spilleplass. Men så... det var jo gøy jo, mamma! Slikt varmer hjertet til en gammel venstrekant. Og minstejenta scoret sitt aller første mål i en seriekamp i dag, det tannløse gliset gikk nesten rundt. Riktignok var ikke uttellingsprosenten all verden, men jenta tar tydeligvis staheten sin med ut på bana og gir seg ikke - til slutt ble det mål, og en tåre i øyekroken på den lettrørte mammaen hennes...

Tenk så viktig sånn ellers også, å oppmuntre barna til å jobbe og forsøke ikke å være redde for å mislykkes. Så lenge man gjør så godt man kan og ikke gir opp, kan man komme langt allikevel. Noen smil, litt applaus fra tribuna og konstruktiv kritikk på veien kan gjøre susen!

Morten Jentoft - "De som dro østover"

Innimellom lesingen av "The other queen" har jeg også lest Morten Jentofts bok "De som dro østover". Denne boka tar for seg en ganske ukjent del av utvandringen fra Norge i siste halvdel av 1800-tallet. "Alle" kjenner jo til at mange hundre tusen nordmenn valgte å prøve lykken i Amerika. Men langt færre vet om de Jentofts bok handler om, nemlig noen få hundre mennesker som utvandret østover, til tsar-Russlands ytterste utpost ved Barentshavet, på Kolahalvøya. Jentoft har intervjuet etterkommere av Kola-nordmenn om den første utvandringen og hvordan krig og revolusjon, Stalins terror (hvor nordmennene opplevde forfølgelse),og andre verdenskrig virket inn på livet til utvandrerne, som stort sett levde som fiskerbønder. Årene bak jernteppet blir også belyst fram til det i 1990-årene ble etablert åpen kontakt mellom etterkommere av Kola-nordmennene og Norge, og en del vendte tilbake. Jeg har alltid vært veldig interessert i historie, og syntes det var interessant å lese om disse skjebnene. For det er mange dramatiske hendelser som beskrives i boka.

ABC i ord og bilder - E

E står for ELG i dag! Jeg er slett ikke den som flyr i villmarka i tide og utide, noe jeg har skrevet om her tidligere. Men da dette litt dårlige bildet ble tatt, satt jeg trygt i vinduet hos mine foreldre - rundt 7-8 meter unna, tenker jeg... Disse dyra blir svære når man kommer tett innpå dem, kan jeg love!

Hvis du følger denne linken, finner du flere ord og bilder!

Kaldt!

Vel, som mange kanskje har fått med seg, trives jeg best når jeg føler at sola virkelig varmer. Jeg må med et sukk atter en gang konstatere at det går mot vinter. Nå er det sånn kaldt og rått ute, og for meg er egentlig dette tyngste tida, når alt er rått og kaldt, gjerne ispedd litt tåke... For uansett hvor mye jeg banner og sverter over at jeg må måke fram bilen fra snøhaugen når jeg skal reise på jobb, er det jo tross alt litt triveligere når alt er hvitt ute. Derav bildet, som er tatt på en skitur en nyyyydelig vinterdag på nyåret en gang, og et møte med meg selv i døra... I dag har jeg også prøvd å trøste meg selv med noen søte stjerner på pekeren på bloggen, som jeg fant her, via den fine bloggen Tingenes tilstand.

Nå; Hjemkomst av skolebarn, husarbeid etc, etc, deretter nattevakt, der jeg forhåpentligvis kan få lest ferdig om "The white queen". Ha en fortsatt fin dag, alle som måtte kikke inom her!

Tematrio - omslag

Omsider en tematrio fra meg igjen. Lyran utfordrer oss denne gangen på følgende:

Berätta om (och visa gärna bild på) tre bokomslag som du tycker är värda att titta lite extra på, kanske för att de väl passar innehållet, är vackra eller fula.

Disse er mine utvalgte:



Monica Kristensens bok "Hollendergraven" er valgt fordi bildet er vakkert å se på, Anne Karin Elstads bok "Som dine dager er" fordi det minner meg om at jeg var med på arbeid ute på jordene da jeg var liten (og bildet lukter liksom litt sommer, på en måte...). og Eirik Wækres "Operasjon Snøhvit" fordi fargene er dramatiske. Ganske enkelt!

Aah, søndag...

Egentlig er jo fredag kveld min favoritt i løpet av uka - hvis jeg ikke er på jobb, da. Når man benker seg i sofaen en fredag kveld, har man hele, hele helga foran seg fortsatt. Men en søndag som i dag er ikke dumt det heller. Først sove litt utover morgenen, så håndballkamp med Ull/Kisa J-8 (som vant sin aller første seriekamp noensinne!), lunsj hos svigers, kaffe i koppen, fortsette å lese om "The white queen", kose seg inne, kanskje gå ut en tur etterpå, booke spinningtime til i morgen (for et endorfinkick kroppen fikk av spinningtimen på fredag!). Ro i sjela... Deilig! Nyyyte nå... Og lade batteriene til en ny uke med mange fine muligheter!

ABC i ord og bilder: D

Det er bare å innrømme: Jeg er ikke noe vintermenneske. Jeg fryser, hutrer og banner over først å måtte måke fram bilen fra snøhaugen for deretter å skrape vekk isen før jeg kan reise på jobb om morgenen. Derfor må bokstaven D stå for ordet drømme hos meg i dag. Ja, nettopp: Drømme om sol og varme. Her symbolisert ved to bilder fra sommerferien...




Her finner du flere ord og bilder!

Et år siden

I disse dager er det et år siden broren min døde av lymfekreft, bare 30 år gammel. En tragedie, så klart, det går rett og slett ikke an å finne noen mening med at slikt skjer. Aller helst vil man grave seg ned der og da, eller i det minste dra dyna godt over hodet og sove til man har ridd den verste stormen av. Innimellom får man en følelse av uvirkelighet; det kan ikke være sant det som skjer. Tidligere har jeg skrevet om foreldrene mine/våre og hvordan de har taklet det.

Det er mange merkedager i løpet av et år. Jul, bursdag, påske, 17.mai - bare for å nevne noen av dem. Jeg hadde kanskje trodd at det skulle bli tøft å oppleve 1-årsdagen for hans bortgang. Men så skjedde det at jeg først utpå kvelden kom på at det faktisk var et år siden. Og så klart fikk jeg jo til å begynne med dårlig samvittighet for det - typisk meg. Men så tenkte jeg etter en stund at han antagelig ville det slik; at vi skal leve våre liv videre så langt det lar seg gjøre, og da gjør det sikkert ikke noe for ham at vi glemmer slikt... Svigerinnen min/hans kone hadde jo heller ikke kommet på det før litt utpå dagen. Kanskje høres vi kyniske ut for noen..? Men jeg velger heller å tro at det er helt i hans ånd. Et eller annet sted sitter han nok etter en langtur på sykkel og koser seg med en gedigen middagsporsjon og Bruce Springsteen-musikk i bakgrunnen, og nyter synet av oss; hans tøffe og sterke kone (å, som jeg beundrer henne!), den vakre lille krølltoppen av en datter de har, meg - storesøster - og foreldrene våre, og da ser han at vi på et eller annet merkverdig vis har klart å stå sånn noenlunde oppreist i stormen, at vi går videre selv om tunge stunder er der iblant. For; det er utrolig hva man makter når man må, når man ikke har noe valg i det hele tatt.

Et sitat...

Men det gäller, hade farbror Leopold understrukit och knackat med sitt nikotingula pekfinger i bröstet på Valdemar, det gäller at begripa när det är dags. Att hänga med när livet verkligen sätter fart. Annars gick man ju liksom miste om hela karamellen. Tamejfan.

Ante Valdemar Roos i Håkan Nessers "Berättelse om herr Roos"

Jonas Gardell - "Slik går nok en dag av våre liv for aldri mer å komme igjen"

Før jeg tar fatt på min neste Philippa Gregory-bok, bestemte jeg meg for å lese en bok av Jonas Gardell. Fra Bokklubben sin omtale:

Handlingen foregår i Sverige før tusenårsskiftet. Paret Anna og Håkan kretser rundt hverandre med en hemmelig, men stigende avsmak for den andres kropp, vaner og livsinnstilling. Det største opprøret består i å lure ICA-kjøpmannen ved å lete frem melkekartongen lengst bak i disken med den beste datostemplingen. Ingen av dem tør for alvor å bryte ut, til tross for et par små frigjøringsforsøk. Feigheten og livsløgnene seirer. Annas søster, Pia, befinner seg derimot på bunnen. For henne som er en enslig, ensom og overvektig kulturviter med alderskompleks, er det meste en forbedring. Gardell stiller gjennom boka spørsmål ved menneskenes liv før den store tusenårsfeiringen. Kanskje lever de for mye på rutine? Kanskje må de lære seg å verdsette livene de faktisk lever? Gjennom en rekke ulike skjebner belyser Gardell denne problemstillingen. Han skriver både elegant, trist og morsomt, men det er alltid tankevekkende.

En liten bok på ca 160 sider som jeg likte veldig godt og anbefaler på det varmeste! Fant den via bookcrossing og har tenkt å "slippe den fri" igjen så andre kan få gleden av å lese den!

Håkan Nesser - "Berättelse om herr Roos"

Så er jeg ferdig med nok en bok om politimannen Gunnar Barbarotti. Som de to foregående jeg har lest, var også denne veldig veldig bra. Og heller ikke denne boka er en krim i klassisk forstand. Ante Valdemar Roos er 59 år, gift med Alice(som kaller sin mann for et "møbel"), har en sønn han ikke prater med og to stedøtre han ikke føler han kjenner. Han har hatt samme jobb i alt for mange år (44 km fram og tilbake), og han føler nok at livet går han hus forbi. Da tipperekka han har arvet etter faren og trofast spilt i mange år plutselig går inn, får han muligheten til å gjøre forandringer med livet sitt. Men han tar ikke helt av - neida, han er en forsiktig mann. Han sier opp jobben og kjøper seg en liten husmannsplass, og uten at kona aner noe finner han roen de timene han hver dag kan tilbringe i ensomhet på husmannsplassen sin. Men en dag er det noen andre på husmannsplassen, og herr Roos' liv blir aldri mer det samme. Et drap skjer, og noen flykter. Barbarotti dukker ikke oppp før i bokas andre halvdel, og her får han en annerledes krimgåte å jobbe med; dreier det seg om kjærlighet, galskap eller rett og slett kidnapping? Hovedpoenget med boka er vel å vise hvordan tilfeldigheter får mennesker til å forandre kurs og gir livene deres en ny mening.

Håkan Nesser skriver nok en gang helt fantastisk, språket flyter så lett som bare det. Han makter å vise hvordan den tilsynelatende gråeste person kan ha mye på lager under overflaten. Anbefaler boka! Og så venter jeg i spenning på når neste bok om Barbarotti kommer...

Husk ellers å gå inn på Bokbloggene for å finne fram i -nettopp- bokblogger rundt i Norges land. Legg gjerne igjen en kommentar hvis du vet om blogger som mangler!

Tanker på en mandag

Etter å ha jobbet hele helga, kan hjernen føles rimelig tom mandag morgen - når klokka ringer 0700, og de andre nær bevisstløse familiemedlemmene skal opp og avgårde til jobb og skole. Men litt kaffe hjelper på morgenen. Opp og hopp! I dag har jeg vært en tur til Oslo allerede, jeg har satt fra meg noen bøker på en såkalt OBCZ (official bookcrossing zone) på Oslo S, og jeg plukket med meg noen bøker derfra også. De skal slippes løs igjen bare jeg har lest dem. Så får vi se. Det blir spennende å se om noen plukker med seg mine bøker og skriver det ned på Bookcrossing sin hjemmeside.

Fant ellers denne geniale matkalenderen hos Ark. Suverent for en totalt hjelpeløs kokk som meg. Tenk det - en kalender med daglige matoppskrifter og handlelister! Og dessuten med mye plass til diverse skriblerier som gjerne ender opp i mine almanakker...

ABC i ord og bilder: C

OK, kanskje litt drøyt, men etter å ha vridd hjernen min litt, fant jeg ut at C rett og slett må stå for Colours i dag. Bildet er tatt en ettermiddag i vinter - sånn midt i blå timen en gang... Fantastisk vakker himmel, ikke sant?



Andre ord og bilder finner du her.

Book crossing igjen

Sånn, ja. Jeg har lest på bloggen til Elin og latt meg inspirere. Så har jeg hatt en gjennomgang i bokhyllene og så smått plukket ut noen bøker som skal ut i verden på book crossing. Har laget meg en profil der og registrert de bøkene som jeg skal "slippe fri" først. Det blir spennende å se om noen plukker opp bøkene og registerer det videre, slik at jeg kan følge bokens ferd... Det gjelder vel å finne noen smarte steder der det ferdes en del folk. Så får vi se hva tiden bringer. Bare ikke bokas ferd ender i søpla... Jeg synes uansett at dette er et flott alternativ til å gi gamle bøker til Fretex, i allefall! Mottoet må vel være å bringe litteraturen til folket så flere kan lese...?

Book crossing

Bare et enkelt spørsmål: Noen som har prøvd book crossing? Fungerer det?

Deilig høstvær...

Ja, jeg snakker om dagen i går, eller kvelden da. Med vannrett regn som pisker på rutene, vind, fyr på peisen, kaffe i koppen, barn, mann og katt i hus - og en bok å lese. Herlig! Deilig å kose seg inne i sånt vær! Pluss gjerne på et par-tre-fire-fem tente stearinlys også - da har du det. Perfekt!